Rapport: Vevpublisering HIO Høsten 2003 - nr 609 05.01.04
Innledning
Jeg har laget et nettsted for Europakontoret, (fiktivt) med oversikt over våre
tjenester, og forsøkt å få en brukervennlig informasjonsstruktur
etter gjeldene konvensjoner.
I utviklingen av nettstedet har jeg støttet meg til forelesninger i Vevpublisering
til Tord Høivik høsten 03, Jakob Nielsen:Funksjonell webdesign
(2002); Rosenfeld: Information Architecture for the World Wide Web (1998), Schwebs:
Tekst.no (2001). Nettstedet har jeg laget med bruk av Dreamweaver MX og Elisabeth
Buntz sine forelesninger på samme kurs.
Utvikling av vevsted skulle ha vært et bevisst og systematisk arbeid med for eksempel brukervennlighet, systematisering av informasjon, språkbruk, visuelt design, brukeradferd (Adrian Price: Struktur for et vevsteds informasjonsarkitektur – IA.) Jeg vil bruker Adrian Price sitt oppsett av fasene for utvikling av et nettsted for å beskrive de valgt jeg har gjort underveis. I alle disse fasene skal ideelt sett brukererne være involvert, med f,eks, brukerintervju, brukerprofiler, prototypetesting etc. Jeg har i hovedsak brukt medelever,og i en mindre grad kolleger og ikke minst venner (som kanskje ikke er de mest kritiske testpersonene). Fasene til Price er: sStrategifase, spesifikasjonsfase, strukturfase, prototypefase og grenseflate/designfase.
Behovsanalyse:
Europakontoret har i løpet av det siste halvåret (2003) utviklet
en del tjenester på Interenett for sine brukere. Hver enkelt av disse
produktene har egen design, preget av at de er utviklet av forskjellige personer.
Disse forskjellige produktene/tjenstene bør kobles sammen i en brukervennlig,
logisk struktur. Vi har også en egen hjemmeside som jeg ikke er fornøyde
med. Den er etter min oppfatning lite brukervennlig og våre tilbud kommer
ikke klart fram. Vi mangler også tilbud på våre internettsider
på andre språk beregnet på våre utenlandske samarbeidspartnere.
Kontakt med brukerene i seinere tid viser at vi kan spare mye tid for både
oss og brukerne ved å legge ut mer informasjon på nettet, f. Eks.
søknadskjema til EU-stipend, lette tilgangen til annen informasjon på
eksterne nettsteder,
Beskrivelse av brukere, brukergrupper og brukerbehov:
Med tanke på den sterke brukerforkuseringen, på brukernes behov
og brukerdeltaking i planlegging av et vevsted vil jeg her gå nærmere
inn på brukerbehovene slik vi kjenner dem, for de ligger som premisser
for valg jeg har tatt ved utvikling av mitt vevsted. Brukeradferden prøver
jeg også å ta hensyn til, de enkeltes forventinger (krever kvalitetstjenester
på nett og/eller direkte sosial kontakt), ungdommer vs voksne, god/liten
kunnskap på IKT-feltet,
Målgruppe:
I teorien har Europakontoret "alle innbyggerne på Vestlandet"
som ønskerinformasjon/veiledning om EU/EØS-tema, som målgruppe.
Mitt vevsted har jeg primært lagt vekt på de eksterne brukernes
behov. Noen storanalyse av brukerbehov er foretatt i mindre grad, med vi har
en daglig kontakt (besøk, telefon, e-mail) som ledetråd for å
utvikle nye tjenester. Vi ser helt klart at en slik behovsanalyse hadde vært
på plass for flere brukergrupper og svært viktig for utvikling av
våre tjenester, som mer og mer blir IKT-basert.
Eksterne brukere
Bedrifter og næringsliv - spesielt små og mellomstore bedrifter
på Vestlandet. Etter flere års erfaring med proaktiv utsending av
nyheter/informasjon, startet vi evaluering av tjenesten ved hjelp av en spørreundersøkelse
(Utført av HIO!) i desember 2003. resultatet av undersøkelsen
er ikkje kjent ennå, men ut fra kontakt med gruppen vil vi tro at de ved
denne tjenesten holder seg generelt orinetrt om hva som foregår av lovendringer
og teknologisk utvikling innen den enkelte bransje. Andre kjente behov er å
ha et sted å spørre om EU/EØS-regelverk spesielt i handel
og eksport.
Ungdommer som ønsker å reise til land i EU i utdannelsessammenheng
-som elev, både på vgs allmennfag og yrkesfag, som lærling
eller voluntør (frivillig prosjektarbeid) ved hjelp av mobilitetsprogram
(EU-program). Disse har behov for generell informasjon om tilbudene, bli kjent
med tilbudene, både de vi kan hjelpe dem med, men også at vi viser
til andre ressursvevsteder innenfor dette temaet. De ønsker mer direkte
kontakt, enn voksne brukere, kommer gjerne innom kontoret, vil prate direkte
med saksbehandler og gjerne komme igejn flere ganger om de bor i nærheten.
Behov alle typer skjemaer som de må fylle ut for å få praksisopphold/stipend
-Lærerer og instruktører – som ønsker praksisopphold/språkkurs
ved bruk av EU-program. Denne gruppen ønsker generell informasjon som
ovenfor og i større grad også lett tilgang direkte til søknadsskjema,
maler for intensjonsavtaler, rapportskjema etc. Kommer ikke så lett på
besøk.
-Politikere på lokalt og regionalt nivå. Vi har ikke hatt så
mye kontakt men mener det er behov for nyhetsservice innenfor aktuelle politikkområder
-Offentlig forvaltning - her tenker vi spesielt på planleggere og saksbehandlere
i kommuner og fylkeskommuner. Ut fra egen og kollegers behov mener vi en god
informasjons/nyhetstjenste på nettet er viktig for dem.
Interne brukere
Saksbehandlere og ledere i administrasjonen og politikere i Hordaland fylkeskommune.
Deres behov er EU/EØS-informasjon innenfor enkelte saksfelt – tror
vi. Vi er inne i en runde med dialogmøter med de enkelte avdelingene
og det viser seg et behov for vår spisskompetanse på EU_program,
søknadsskriving, andledning til å spørre direkte –
etterspørselstjeneste.
Formål og delmål
Ut fra behovsanalysen overfor og ny kompetanse jeg har fått om vevstruktur
og gjeldende konvensjoner for oppbygging av nettsteder har jeg valg å
lage et eksempel på en ny hjemmeside til Europakontoret. Ikke for at den
skal erstatte vår nåværenede hjemmeside (bygget på ASP),
men at jeg ved å skape et nytt nettsted, kan komme med forbedringsforslag.
- knytte sidene sammen på en logisk og brukervennlig måte .
-Nettstedet skal ha en oversiktlig gejnnomgående informasjonsstruktur,
der brukeren vet hvor han er- lage synlige stier, se på plassering av
informasjon .
- Nettside på engelsk - prototyp -ikke lage ferdig.
- Hovedfokus skal være på brukervennlighet og en oversiktelig inngang
til våre tjenester. -Jeg vil tydelig fokusere på de områdene
vi har mestkompetanse
-Fokusere på muligheten til å bruke kontorets etterspørselstjeneste
for bedrifter, som i dag er for lite brukt.
- Legge ut mer informasjon som søknadsskjema, vise til supplerende informasjon
på eksterne nettsteder, tilby overvåking av informasjon ,(alert-tjenester)og
proaktiv utsending av informasjon/nyheter.
1)Hvordan systemet skal fylle brukernes forventninger:
Nettstedet skal ha et innhold og ha funksjoner som tilfredstiller behovene hos
brukerne, ved utfra (delvis kun antatte) brukerbehov/-krav). Det skal inneholde
informasjon i form av nyheter, skjemaer, faktaopplysninger, bakgrunnsinnformasjon
og lenker til eksterne ressursnettsteder, som brukeren vil forvente å
finne på vevstedet. Tord Høiviks og Nielsens 12 krav til hjemmesider
i forhold til brukervennlighet ligger som grunnlag for utviklingen av nettstedet.
Noen av de viktigste kravene er: Vær tydlig, vis hvem du er, vis hav du
har, vær ajour, vær hjelpsom , gi oversikt mm.
2)hvordan organisasjonen skal etablere systemet og levere det nødvendige
innhold
(Mål egentlig)Siden dette er et vevsted som ikke blir det offisielle for
Europakontoret i første omgang, men skal være et sted det vi kan
hente idéer for forbedring av våre egen sider, mht struktur, navigasjon,
innhold, omfang., blir det i første omgang viktig ved hjelp av ny innsikt
og kompetanse innen konvensjonene for vevpulvisering å samarbeide med
kolleger for å lage et bedre nettsted for Europakontoret. I planen for
videre utvikling av EK vevsted må vi få ledelsen av fylkeskommunen
til å sette av den tid og de ressurser som er nødvendig for å
bygge opp et bedre vedsted og drifte det videre. Detter har vi ikke lagt sterk
nok vekt på hittil.
Organisasjonen og avdelingen har ikke forstått/erkjent brukernes krav
i tråd med den teklologiske utvikling. Det er ikke en ----- organisasjon
ennå.
3)Hvilken teknisk løsning skal brukes for vevstedets formål
og mål.
Europakontoret bruker ASP (databasesystem) som vi er delvis fornøyd med,
ut fra tanken at det er lettere for de ansatte å legge inn og vedlikeholde
data. På kort sikt vil vi satse videre på dette systemet, men må
ta opp til seriøs diskusjon om det tilfredstiller våre mål
med vevstedet.
Jeg har valgt å behandel disse to fasene under ett her i oppgaven, synes
det er lettere å tenke mens jeg samtidig kan prøve ut og se hva
jeg tenker.
-Her skal jeg spesifisere hvordan jeg vil strukturere vevstedets innhold.
-Hvordan viten i domenet struktureres og metadata representeres
-Hvordan informasjonen beskrives og vises (labelling systems)
-Utarbeide en modell for et vevsted - med vektpå valg/avgjørelser
fram til jeg må se meg ferdig med vevstedet mitt innenfor rammen av prosjektoppgaven.
Som hovedprinsipp har jeg tenkt brukerfokus og har organisert sidene mine etter tjenesteområder, som i noen grad blir synonymt med brukergrupper, med stor vekt på de tjenestene vi er best på og ønsker å utvikle videre. Det er et hierarkisk oppbygget nettsted som likevel er ganske flatt - fleste sider på nivå 2, noen få på nivå 3 og 4.Jeg ønsker minst mulig skrolling og målet er at spesielt hele startsiden skal synes i skjermbildet. Jeg har lagt til rette for brukerstyrt ikkelineær lesing ved å gi mange muligheter til å gå ut og inn av nettstedet og hver enkelt side Jeg har stukturert både hovedsiden og underliggende sider i tråd med disse prinsippene og har gjort disse valgene:
Hovedsiden eller "startsiden" - "indekssiden"
Kjært barn har mange navn og jeg har brukt både termen
hovedsiden og stratsiden i denne rapporten.
Logoer
til eierne av siden er plassert øverst . Til venstre, som i følge
kovensjonene er det stedet brukeren først ser, har jeg satt fylkeskommunen
sin logo av to grunner: 1) Fylkeskommunen er eier av Europakontoret og kommer
over i hierarkiet 2)Fylkeskommunen trenger all den publisitet og velvilje den
kan få i disse tider med trussel om nedlegging. Selve logobildet er dessverre
ikke så klart - oppdaget det ikke før det var for seint å
gjøre noe med innenfor rammen av progsjetet. Det er også noe "underlig"
som har skjedd med tabellen den står i. For å rette det må
jeg antageligvis lage helt ny startside i en nylaget tabell.
Til høyre har jeg plassert Europakontorets logo, dvs. til vår offisielle
hjemmeside. Hadde mitt prosjekt vært å erstatte vårt eget
vevsted, ville jeg ikke gjort denne logoen til aktiv lenke.
Organisering av informasjon
Tjenesteområder:På startsiden er infomasjonen organisert
etter tjenesteområder - vises i øverste horisontale
meny. Disse er i noen grad blir synonymt med brukergrupper.F.eks Ungdom som
er fokusgruppe og samtidig er et tjenesteområde. Fokusgruppene er utvalgt
som satsingsområder for Europakontoret. Strukturen er flat hierarkisk
bygget opp, med bred presentasjon av tilbud, men samtidig med få likeverdige
fokusområder der brukeren må navigere seg videre på nivå
2 og 3 for å få ta i all informasjonen.
4 fokusområder som er plassert i veldig synlig i hver sin kollone på siden, med smakebiter av innholdet under i samme kolonne. Jeg valgt å bruke kolonner midt på siden for å kunne presentere bredden i disse tjenesteområdene. En annen design ville tatt større plass (etter prøving og feiling). Titlene på fokusområdene er tydelig plassert øverst og jeg valgt å beholde understrekning under titlene i tillegg til å bruker "hover" for å vise at det er en lenke. Først prøvde jeg med kun med "hover-lenke" men jeg synes det ble for utydelig at det var en lenke.
Menyen til venstre er lik for startside og sidene i nivåene
under - med unntak av "Om oss" - som ligger her øverst til
venstre. Med hensyn til layout og konvensjoner fungerer det best, synes jeg.
Lenke til "Startside"er ikke tatt med her selvfølgelig. Her
har jeg fokus på generelle tjenester som Nyheter, informasjon, spør
oss, kontakt oss og index til EU/EØS-tema. Lenken til engelsk hjemmeside
er kun for å vise at det er en prioritert oppgave i det videre arbeidet,
men jeg har ikke fått laget siden ferdig innen rammen av prosjektoppgaven.
Etter konvensjonene som jeg finner i pensumlitteraturen og etter selvsyn ser
blir mer og mer vanlig, har jeg felt for "Lenker" nederst .
Bemerkning: Jeg vurderte og legge inn opplysninger om åpningstider
og gratis-tjenester på startsiden, men jeg valgte av plasshensyn å
legge det inn under "Om oss" og "Kontakt" og ellers på
andre sider der jeg følte det var naturlig.
Underliggende sider - nivå 2 og 3
Fokusområdene som vises i den horisontale menyen øverst og menyen til venstre viser til egne hoversider på nivå 2. Noen av disse sidene går videre til sider på nivå 3 for mer utfyllende informasjon -f.eks. helt ned til søksnadsskjema for de mest interesserte. Denne oppbyggingen er etter Nielsen m.fl. den mest intuitive og logiske. Jeg er helt enig.
Struktur
Sidene på nivå 2 og delvis nivå 3 (unntatt søknadsskjema)
har er annen struktur .Her ønsker jeg å ha plass for mer informasjon
som går i dybden. Hovedinformasjonen har jeg lagt i et bredt midtfelt,
men meny til venstre og med Fokusmeny øverst. Nå har jeg kun 3
fokusområder øverst, - nyheter viser jeg nå kun til i venstre
meny som er den jeg mener er den vanligste plassen som etterhvert har utviklet
seg som konvensjon på internett. Til høyre har jeg et felt som
vanligvis er av les mer typen, se-også og assosierende lenker. Her har
jeg også etterhvert tenkt å legge inn siste nytt innen hvert tema.
En alternativ plassering kan være helt under overskriften, dersom nyheten
er veldig viktig, som f.eks. søknadsfrister
som nærmer seg.
Navigering- Navigasjonssystemer - som er grunnlag for hvordan
brukerne beveger seg i systemet og hjelp til å finne informasjon i systemests
strukturFor å lage et vevsted det er lett å navigere er det tre
spørsmål som må taes med i betraktningen:
Hvor er jeg? Hvor har jeg vært? Hvor kan jeg gå?
Hvor er jeg?
På alle vevsidene (unntatt startsiden) har jeg laget en navigasjonssti øverst som markere hvor man er på vevstedet. Alle lenkene i denne stien som alltid går helt fra startsiden (viktig) er aktive, unntatt der hvor man er. Nielsen anbefaler dette og jeg har god erfaring med dette selv.
Står man i nivå 2 er heller ikke lenken i den av menyene som viser til vedkommende side, aktiv. Jeg er helt enig med Nielsen som sier det er irriterende å klikke på en lenke og komme dit man er.
I tillegg har jeg rød farge for lenken som viser til siden man er: Dette fordi fargen var fin layoutmessig, men ikke minst fordi den er nær konvensjonen om at besøkte lenker er røde/fiolette.
Overskrifter på vevsidene støtter opp om og viser hvor man er
og er lik (med litt tilleggsinformasjon) lenken man klikket på for å
komme dit.
I utskriftsversjonene av sidene har jeg også lagt en lenkesti slik at
det er mulig å komme tilbake f.eks.til startsiden med ett klikk.
Lenker:
Lenker for strukturert navigering: Gir rammen for strukturen i informasjonsflyten.
F.eks. lenker til sider som er underordnet til hjemmesiden.
Personlig synes jeg en web-tekst, med mange aktive lenker (hypertekstkoblinger)
som en del av den, er vanskelig å lese. Variasjonen i farger og understrekninger
står i veien for lesbarheten og det er vanskelig med et blikk å
få tak i hva en blir tilbudt av viderekoblinger. Jeg liker bedre og ha
en kort introduksjonstekst med pregnante lesbare lenker samlet (listet), gjerne
etterpå. Da er det ofte nok å kun lese lenkelisten og søkingen
går raskere. Prosjktet mitt har vært for lite til at jeg har kunnet
vise dette, men delvis på siden Om oss har jeg
gjennomført dette: Jeg unngår helt lenker som - les mer her, -
klikk her. Da vet en ingen ting om hva som venter en bak lenken.
I mitt prosjekt har jeg valgt å bruke meningsbærenede lenker - hyperkoble
meningsbærende ord, som "Ung i Europa-programmet", altså
vise til hvilken type dokument de kommer til og helst vise hvem som er forfatteren
lenken går ut til andre vevsteder(tilleggsinformasjon) Da er det lettere
å velge hvilken lenke du skal følge videre - sparer tid. Dette
får også støtte i littaraturen , f.eks. hos Nielsen, s.55-
Lenking.
Forskjellig typer lenker
Assosierende lenker - "Se også"- i innholdet
på en side. Lister opp flere referanser til nettsider som gir gjerne samme
type informasjon, men kommer fra en annen produsent og kan være enda riktigere
for vårt behov. Jeg bruker lenkesamlingene på flere web-steder jeg
kjenner godt, som startsted til navigasjon videre ut på nettet. Denne
typen lenker har jeg mye samlet i feltet til høyre i nivå 2 og
3, med angivelse nettstedseier i klamme.
Lenketitler kan være aktuelt å bruke som varsling
(Nielsen s. 60) der man går direkte ut til et nytt nettsted Dette har
jeg ikke brukt på vevstedet mitt fordi jeg har brukt andre metoder som
vist overnfor.
Eksterne lenker:
Jeg har lagt vekt på å lage mange lenker på til egne
og eksterne sider. Det verste man kan gjøre er å fange leseren
til et nettsted ved ikke å lenke til eksterne nettsteder. Det er også
i strid med nettstedets grunnleggende natur: Brukerne bestemmer over sin skjebne
(Nilesen s. 66). Jeg kan ikke være mer enig og mener at gode lenker derimot
øker verdien av et nettsted og blir gjerne nettstedets viktigste innhold
for mange, - og noen ganger er lenkesamlingen eneste grunnen til at jeg besøker
nettstedet. Det fungerer som erstatter for å legge lenkene i "mine
favoritter" for en del fagområder.
Personnavn-lenker
Nielsen fraråder også å gjøre personnavn til en e-postlenke
for personen. Vanligvis har vi forventninger om å finne informasjon bak
en lenke, ikke komme til et e-postprogram. Dette prinsippet har jeg gjennomført
selv om jeg selv ikke har de samme forventningene som Nielsen når jeg
ser en navnelenke.
Billedlenker: Jeg har begrenset bruken av bilder på grunn av lenger nedlastingstid og dermed også billedlenker. Jeg liker personlig ikke så godt billedlenker og har ingen intuitiv forståelse av at et bilde kan være lenke. Mener å ha lest i pensumlitteraturen at en skal unngå billedlenker i større omfang.
"Avgangens retorikk"
- Jeg har prøvd å angi tydelig til brukeren hvorfor de bør
forlate den aktuelle sammenhengen og hvilken verdi de får ved å
hoppe til den andre enden av lenken. detter har jeg gjort ved å tilleggsinformasjon
til lenkene. "Ankomstens retorikk" - Jeg forteller til brukeren ved
hjep av tydelig overskrift og lenkesti hvor brukerne er plasserti den nye sammenhengen
og med innholdet gi dem noe av verdi i forhold til stedet de kom fra. ( Fra
Nielsen s. 66).
URL-er for troverdighet:
I mange tilfeller er det viktig å ta med URL-er for å gi lenken
troverdighet og vise tydelig for brukeren hvem som er forfatteren av vevstedet.
F.eks. vil odin.dep.no være er troverdig adresse for å komme direkte
til kildedokumentene for offentlig informasjon, bedre enn f.eks. www.heianorge.no:
Dette synes jeg er viktig når en presenterer nyheter på veven og
jeg har gjennomført det i Europakontorets nyhetsbrev Nærinytt
(utenfor denne prosjektoppgaven). Ellers har jeg prøvd å å
vise til forfatteren(eieren).
Farger på lenker
Jeg er absolutt for å bruke "standard" farge på lenkene:
Blått for sider som ikke er besøkt, rødt eller lilla for
sider som er besøkt. Dette er avgjørende for brukerfunksjonaliteten
på veven å holde seg til denne "standarden". Brukeren
kjenner lett igjen sider han har besøkt fra sider har ikke har vært
inne på. Med unntak av øverste meny på de underliggende siden
hvor jeg har kun brukt hover-teknikk, har jeg holdt meg til denne standarden.
Metadata
Sidetittelen har meningsbærende ord fra overskriften på siden brukeren står i for å få treff i søkemotorer, det frøste ordet er Europakontoret og i føge pensumlitteraturen får man da flest treff. i søkemotorer .Jeg skriver disse på bokmål - selv om vevstedet er nynorsk, for jeg regner med flere treff i søkemotorer på den måten.
-Størrelsen på sidene er satt med bakgrunnstabell på 100% for å tilpasse sidene til forskjellige skjermstørrelser.
-Alle siden har logoen til Hordaland fylkeskommune øverst til venstre og Europakontoret øverst til høyre.
-Sidetittel/-overskrift: Alle sidene har egen overskrift/tittel. I hovedsak skal det være samme tittel som på lenketeksten i tillenket meny.
-Menyer: Øverste og venstre meny og bunntekst er i samme gulfarge og danner en ramme rundt sidene. Etter mye prøving synes jeg det visuelt passer fint
-Bunntekst: Alle sidene har samme bunntekst, med angivelse av adresse og kontaktinformasjon, vevredaktør og dato for siste oppdatering av sidene.
-Lange sider har lenke til toppen.
-Indekssider som "Tema A-Å" og "Lenker" har lenke fra indeks til utfyllende informasjon (bokmerke).
-Billedbruk: Jeg har brukt lite bilder på vevstedet av flere grunner: Jeg har ikke tilgang til så mange passende bilder mht copyright, bruk av bilder øker nedlastingstiden for sider (brukernes utålmodighet er stor -10 sekunder tåler vi maksimalt) og kunnskapen min om billedbehandling er foreløpig for dårlig. Litt flere bilder vil jeg likevel vurdere å sette inn i etterkant.
-Maler: Jeg begynte med å lage en mal for alle sidene unntatt startsiden. Seinere har den vært endret og jeg har laget en helt ny som jeg nå bruker. Men for å ha frihet til å endre i menyen for eks. deaktivere og endre farge på lenker som viser til den siden man er på, har jeg frigjort meg fra malene nå helt mot slutten av prosjektet. Erfaring viser av bruk av mal er veldig nyttig spesielt dersom vevstedet er stort. Fordelen er at oppdatering kan gjennomføres lett for hele vevstedet.
Rammer kontra tabeller:I følge J. Nielsen: "Funksjonell
webdesign" har rammer flere ulemper, f.eks, navigasjonselementett skiller
seg fra visningselementet og bokmerket blir ikke riktig for det stemmer ikke
med viningen på siden. Nettadressen peker til rammesettet. URL-adressen
blir den samme uansett hva som vises skjermen.. Rammene tar også stor
plass slik at en på små skjermer får et begrenset leservindu.
Brukernes behov kan være andre en det forfatteren av siden mener, når
han bruker rammer med de begrensinger de har. Er også bruk av rammer et
brudd på copyright? En viser jo innhold fra andre nettsteder inne i egne
rammer: Et tankekors.
Slik jeg ser det er det en bruk av rammer som kan være nyttig: Når
rammene brukes som snarvei for å rulle innenfor en enkelt side. F.eks.
sette opp alfabetet i rammen og gjøre det mulig å klikke på
boktaver og komme direkte til dette utvalgte området i en stor alfabetisk
liste.Mitt valg blir i denne sammenheng å bruke tabeller for utformingen
av web-sidene mine. .
Tabeller
Jeg har valgt å bruke tabeller i utforming av sidene. Dette anbefales
også i forhold til Rammer (Nielsen m.fl.) Jeg har brukt en tabell for
startsiden som jeg laget tidlig på kurset som jeg er fornøyd med
rent layoutmessig. Den har svakheter som gjør at jeg er mer bundet enn
om jeg hadde laget den på nytt. Nå på slutten av prosjektet
vet jeg mer, f.eks. at det er bedre å sette inn tabeller i tabeller enn
å dele tabeller etc.
Bokmerker
Jeg har bruk bokmerker (anker) til hjelp i for å vise til rett
innføring i lange lister. Selv om jeg ikke har veldig lange lister, har
jeg har brukt funskjonaliteten fordi jeg synes den er brukervennlig.
Stilark
Jeg har brukt internt stilark til menyen øverst til alle sidene. Det kunne like gjerne vært ekstern, men jeg startet med å lage (med Elisabeths hjelp) et internt stilark for øverste meny for startsiden og etterhvert som jeg forsøkte meg fram bestemte jeg meg for å bruke nesten densamme for de øvrige sidene. Da hadde jeg allerede limt inn spesifikasjonen i HTML. og den forble intern. Ser stor fordel ved å bruke stilark, men vil vente til jeg kan mer før jeg knytter flere stilark til sidene.
Skrifttype
Jeg veide lenge for og i mot for jeg synes Times New Roman er lett å lese
på veven og er default i Dreamweaver, men fonter med seriffer anbefales
ikke ifølge lærebøkene om tekt på veven. Etter en
del vurdering bestemte jeg meg likevel for Verdana,Ariel,Helvetia og er fornøyd
med det.
Skriftfarge. Jeg har valgt standard svart for brødtekst,
blå #000099 for overskifter/sidetitler og undertitler.
Skriftstørrelse
Vanlig brødtekst har størrelse 2, som jeg synes er god og leselig.
Overskriftene er stort sett i Heading 3 og undertitler er størrelse 2
- fet. I bunntekst har jeg brukt størrelse 1 for å spare plass.
Jeg har valgt å ikke innstille på faste skriftstørrelser,
men har latt det være mulig å skalere teksten større eller
mindre etter brukernes behov.
Menylinje og bunntekst: Gul #FFCC33 tilpasset gulfargen i logoen til Hordaland fylkeskommune.
Tabeller: I noen tabeller som "Les meir"-tabellen til høyre på alle sidene, unntatt startsida ,har jeg brukt svak gul #FFF1B9 som er avstemt mot den sterke gule i menyen og bunntekst.
Skriftfarge. Jeg har valgt standard svart for brødtekst, blå #000099 for alle overskifter/sidetitler og undertitler. Blåfargen er tilpasset blåfargen i logoen til Europakontoret.
Lenkefarge: Lenkefargen er blå med understrek og rød/fiolett for besøkte. Dette er blitt en standard på veven og jeg vil følge den. Fordi det tiltaler meg (opplevelse av tredimensjonalitetet) har jeg laget grå #CCCCCC hover-funksjon i øverste menylinje i tillegg til understrek på startsiden. På de andre sidene har jeg kun hover-funsjon og ikke understrek av layout-messige grunner. Mener det kan forsvares for gjenkjenneligheten fra menyen i hovedsiden til de underliggende sidene er ellers helt lik, og har dermed god brukerfunskjonalitet.
Tekst: Det er flere krav til skjermtekster som er definert i 10 punkter (Tord Høiviks forelesning) Jeg har skrevet teksten på sidene ut fra disse prinsippene. Det viktigste skal komme først (omvendte pyramider), jeg har bruke korte setninger og avsnitt, mellomtitler og punktvise lister (f.eks."Lenker"). Jeg har prøvd å gjennomføre å ha meningsfulle lenkenavn, med det viktigste ordet først. Jeg har skrevet for folk som skumleser - som jeg selv vil ha det.
Søkesystemer: Jeg har ikke lagt inn søkefunksjon med det begrunnelse at nettstedet er for lite og jeg kan for lite om hvordan vi gjør det. I stedenfor har jeg laget en oversiktside "Tema A-Å" som jeg mener fungerer som en erstatning. Denne oversikten skal jeg etterhvert byge ut.
Nettstedskart: Jeg har ikke laget nettstedskart - kart over hovestrukturen på nettstedet - fordi nettstedet mitt er så lite. Istedet ved hjelp av oversiktlig presentasjon på startsiden, viser jeg hva vi har og med hjelp av gode "stier" og menyer på hver side vet brukeren hvor han er og hvordan han kan komme fram og tilbake på vevstedet.
Utskrift:Lesbarhet på skjerm og på papir er to forskjellige ting. De krever forskjellige skrifttyper for optimal lesbarhet. Innenfor oppgaven min ser jeg lesbarhet på skjerm som det viktigste. Til noen av sidene der jeg mener det er mest nødvendig ut fra innholdet, har jeg laget og vist til utskriftsvennlig versjon.
Skjemaer:Fra en av siden på nettstedet viser jeg til søknadskjema "Leonardo -søknad". Her skal det bli mulig å fylle skjemaet elektronisk og sende det i retur til oss. (Ikke innenfor rammen av prosjektoppgaven) Dette arbeidet skal jeg straks sette i gang med på Europkontorets offisielle hjemmeside.
Kvalitetskrev til nettstedet
Tilrettelegging av nettstedet og organiseringen rundt det slik at noen minimunskrav tilgodesees: URL'er adresser og andre oppføringer oppdaters fortløpende, teskten oppdateres jevning, nyheter oppdateres daglig eller ganske ofte, viser oppdateringsdato for nettstedet og at ansvarlig er satt opp.
Arbeidet videre
Jeg er nå ferdig med en prototype på et nettsted med en grenseflate/et grafisk design som jeg tror fungerer. Skulle det vært et reelt nettsted måtte jeg ha satt i gang med brukbarhetstester og brukerevalueringer.
Nettstedet slik det er pr idag befinner seg på trinn 2 i følge Utviklingstrappen for nettutviklingsprosjekter til Statskonsult: Kommunikasjon på nettet, med mulighet for toveis kommunikasjon, brukeren kan bestemme hvor detaljert informasjonen skal være, kan sende e-post og skjema elektronisk og har en god svartjeneste.
Utfordringen er å utvikle nettstedet til å tilfredstille brukernes forventinger i forhold til transaksjoner på nettet, kunne definere brukerprofil, skreddersydde blanketter og skjemaer (trinn 3). Det første jeg vil gjøre er å gjøre det mulig å legge til rette for fylle ut og returnere søknandsskjemaene. Videre bør det bli mulighet til innsyn i interne prosesser og arbeide for at informasjon og tjenester framstår helhetlig for brukeren (trinn 4). Her tenker jeg meg et samarbeid mellom alle EU-kompetansesentrene i Norge.
Videre må jeg og mine kolleger påvirke vår organisasjon til å ta elektronisk forvaltning på alvor og være i rute med brukernes forventninger.